Finn fram

Her kan du finne det du leter etter. Vi benytter både arkiv, kategorier og nøkkelord. Klikke du en kategori får du fram alle sakene i denne kategorien osv.

Økolandsby Veierland

Økolandsby • Del 1 — Aktivhus

red2 for Veierlendingen

Pasted Graphic
Bildetekst: Gaia har jobbet med bærekraftig arkitektur i 25 år.

Bakgrunn
Etter initiativ fra Anne Aashamar tok Veierland vel kontakt med sivilarkitekt Rolf Jacobsen og inviterte ham til å holde et foredrag om økolandsbyer på Vellet. Foredraget ble avholdt i slutten av oktober 2014 med temaer som: Økolandsbyer som idé, Hurdal Økolandsby, økologiske boliger og aktivhus.

Foredragets tittel var: «Bærekraftig arkitektur – aktivhus – økolandsbyer».

Rolf Jacobsen er med i Gaia Arkitekter (Gaia Tjøme) som har arbeidet med bærekraftig arkitektur i 25 år. Det er i da 5 samarbeidende kontorer i Norge. Disse er knyttet opp i mot nettverket Gaia International.

Før foredraget var det befaring der vi viste og vurderte et aktuelt område.

Vellets interesse bunner i behovet for å stabilisere og helst øke antall fastboende på Veierland nå som boplikten er borte. Dette for å sikre ferge, parkering og andre tilbud til øyas befolkning. Både fastboende og sommergjester. Vellet ville ha informasjon om hva økohus og økolandsbyer er og hva som kreves for å komme i gang.

Det har kommet forslag om to andre foredragsholder med tilknyttede tema. Jan Bang som har skrevet boken «Ecovillages» og Will Browne som har samarbeidet med Rolf Jacobsen. Sistnevnte er spesialist på øko-renseanlegg og har bygget renseanlegg for Vidaråsen landsby (150 beboere). På Vidaråsen blir all brukt vann sluppet ut i naturen etter den har gått gjennom renseanlegget.

Pasted Graphic 2
Bærekraftig arkitektur — Aktivhuskonseptet
«Shelter» er et aktivhus utviklet i samarbeid med Gaia. Det finnes i flere utgaver. Shelter er utviklet i flere modeller og finnes som tomannsbolig, kollektivbolig og den er aktuell som hyttemodell. Det kan leveres som halmhus. Shelter halmhus kan settes opp profesjonelt eller oppføres med stor grad av egeninnsats.

Energikonseptet i bygningen tar tre hensyn. Primærenergi (energi til produksjon av bygget), energieffektivitet og fornybare energikilder.

Bygget er oppført i tre og de er svært arealeffektive. Trevirke er energieffektivt i produksjon og det binder CO2.

Bygget benytter solenergi og ved. Varmen distribueres med varmt vann.

Målet er en bærekraftig framtid. Byggebransjen bidrar med 35 - 40 prosent av Norges forbruk av ressurser og vårt klimautslipp. Bruken av betong, metaller og nye, syntetiske, materialer øker. Det samme gjelder helseproblemer som knyttes til nye bygg og byggemetoder. Det ser ikke ut til at våre politiske og økonomiske mekanismer klarer å løse utfordringene knyttet til disse problemene.

Dersom målet er å begrense temperaturøkningen på jorden til 2°C må energi-/ressursbruk ned på 1/10 av dagens nivå.

Når en bygger aktivhus må en tenke helhetlig. Dvs at en må tenke miljø, energi og inneklima. I en økolandsby vil energi i stor grad være knyttet til hus, transport og mat.

Skal en lykkes med en bærekraftig framtid må vi ta hensyn til Økonomi, miljø/livsstil, sosiale forhold og vår kultur.

Et eksempel på aktivhus i vårt område er det nye studiohuset på Gamle Ormelet. Bygget av tre, halmballer, leire/gips og resirkulerte materialer. Tre er et tradisjonsrikt materiale i Norge. Det er miljøvennlig og kan benyttes i moderne bygg. Halm er sannsynligvis det mest miljøvennlige byggemateriale som finnes og leier er et fantastisk byggemateriale.

Uten_navn_2
Bruk av resirkulerte byggematerialer har tre sider. Man må bygge med tanke på at materialene en gang skal resirkuleres, man må rive med tanke på at materialene skal brukes på nytt og mann må bygge med resirkulerte materialer.

Arkitektene som jobber med bærekraftig arkitektur leter stadig etter nye løsninger — i naturen. Hvordan fungerer maurtuenes kjølesystemer? Hvordan klarer fuglene å bygge reder som motstår vær og vind?

Et aktivhus skal kunne føre sitt miljøregnskap fra vugge til vugge, benytte materialer og ressurser som ikke ødelegger miljøet og positivt søke å knytte seg til stedet der huset står. En kretsløpstenkning legges til grunn både i forhold til ressursbruk og stedstilknytning. Dette krever gjennomgående bruk av kortreiste, fornybare og miljøvennlige materialer.

Bygningen må tilpasset sted, terreng og lokalklima slik at en reduserer inngrep og oppnår en positiv tilknytning.

Kravet om bærekraft skal ikke gå ut over inneklima. Et godt inneklima er og skal være en forutsetning. Et godt inneklima er et resultat av flere samvirkende tiltak og krever en konsekvent bruk av sunne, naturlige og miljøvennlige byggematerialer.

Riktig fuktbalanse er svært viktig for et godt inneklima. Dette kan reguleres med materialer og tilpasset ventilasjon. I tillegg skal innetemperatur reguleres for et optimalt inneklima.

Naturlig ventilasjon er den sikreste, mest brukervennlige og robuste metode for å oppnå et helsemessig godt inneklima.

Energibruken i et aktivhus er selvfølgelig avgjørende. Målsetningen med energitiltakene i et aktivhus er å oppnå en reduksjon i klimautslipp på 90 %, i forhold til dagens nivå.

For å oppnå dette må vi benytte byggemetoder og byggematerialer basert på fornybare eller rike råvareressurser som har et lavt energiforbruk i produksjon, vedlikehold og riving. Vi må ha høy isolasjonsstandard, energi-effektiv design og god arealeffektivitet. Vi må benytte fornybare energikilder som sol, vind og bioenergi.

Om vi sammenligner et passivhus med et aktivhus kan vi si følgende: Passivhuset har kun fokus på energieffektivitet i driftsfasen. Krav til materialbruk m.h.t. inneklima eller miljø- og klimahensyn inngår ikke i standarden.

Passivhus krever svært tette hus. Det kan stilles spørsmål vedrørende inneklima knyttet til kombinasjon av svært tette hus, ukritisk bruk av byggematerialer og ventilasjonsanlegg med varmegjenvinning. Det er også usikkerhet omkring fuktproblematikk og brukervennlighet. Ca. 40 % av dagens barn og unge rammes av allergi eller overfølsomhet i en eller annen form, og dette tallet stiger uten at vi helt vet hvorfor.

Passivhus har ingen krav eller målsetning knyttet til arealeffektivitet. Dermed kan energigevinsten bli oppspist av stadig økende boligareal.

Passivhus stiller ingen krav til energieffektivitet knyttet til produksjon, vedlikehold og rivningsfase.

Pasted Graphic 4
Et aktivhus baseres på et helhetlig miljøkonsept hvor energi, inneklima og miljø i samspill gir klimanøytrale, bærekraftige og driftssikre bygninger.

Et aktivhus er sikret et sunt og trygt inneklima gjennom konsekvent bruk av naturnære og inneklimasikre byggematerialer.

I et Aktivhus er der optimal luftfuktighet i innemiljøet. Dette sikres gjennom konsekvent bruk av fuktregulerende byggematerialer og diffusjonsåpne konstruksjoner. I tillegg skal innetemperatur reguleres for et optimalt inneklima.

I et aktivhus sikres god inneluft fortrinnsvis gjennom bruk av naturlig ventilasjon. Dette er driftssikkert, brukerstyrt og tilpasset årstidsvariasjoner.

Et Aktivhus skal bygges av fornybare eller rike råvareressurser som krever lavt energiforbruk i produksjon og korte transportavstander.

Aktivhus bygges med svært energieffektive løsninger i design, arealeffektivitet, isolasjonsnivå, vindtetthet og installert utstyr.

Aktivhus har en høy grad av energinøytralitet ved bruk av fornybare energikilder integrert i bygningen eller lokalt produsert.

Aktivhus søker en optimal tilpasning til sted og klima. Lokale ressurser benyttes i størst mulig grad.

Aktivhus bygges konsekvent av miljøvennlige og inneklimasikre materialer og benytter ressurser som er fornybare eller rike lagerressurser, og som ikke forurensende eller truer biologisk mangfold.

Aktivhus skal ha en vugge til vugge strategi som omfatter produksjon, drift og gjenbruksfase.

Halmhus
Halmbyggeteknikk er en relativt ny byggemetode her i Norge. Det benyttes hardpressede, tørre halmballer utenfor en solid tømmerramme. En oppnår da svært godt isolerte yttervegger uten kuldebroer og med et sunt og godt inneklima.

Ettertanker
Rolf Jacobsen ba oss om ikke å tenke bare økolandsby, men hele øya. Økoøya Veierland. Da involveres vi alle og vi får et felles mål.

Det er et spennende prosjekt for Veierland og det har vist seg å være et stort marked for ferdige prosjekter. I Husbanken er det et eget opplegg for såkalte passivhus. Det er mulig å søke midler til et forprosjekt. Tone Bjørnli og Anine Midnes arbeider videre med dette.