Finn fram

Her kan du finne det du leter etter. Vi benytter både arkiv, kategorier og nøkkelord. Klikke du en kategori får du fram alle sakene i denne kategorien osv.

Økolandsby Veierland II

Økolandsby • Del 2 — Økolandsby

red2 for Veierlendingen

Pasted Graphic
Bakgrunn
Etter initiativ fra Anne Aashamar tok Veierland vel kontakt med sivilarkitekt Rolf Jacobsen og inviterte ham til å holde et foredrag om økolandsbyer på Vellet. Foredraget ble avholdt i slutten av oktober 2014 med temaer som: Økolandsbyer som idé, Hurdal Økolandsby, økologiske boliger og aktivhus.

Foredragets tittel var: «Bærekraftig arkitektur – aktivhus – økolandsbyer».

Dette er fra del 2 av foredraget

Økolandsby
Økolandsby representerer kanskje den mest interessante og komplette modellen for en bærekraftig utvikling.

En økolandsby søker å bli en levende og pulserende enhet med en allsidighet blant folk, virksomheter og interesser. Her bør være rom for forskjellige grader av fellesskap, forskjellige boformer, familiesituasjoner, forskjellige typer virksomheter og arbeid.

Som en overordnet ide` ligger det økologiske; ikke som en tvangstrøye, men som en stimulerende ramme. Sted, folk, interesser, kunnskap og økonomi vil i stor grad bestemme hva den enkelte økolandsby skal bli.

Man kan godt tenke seg Veierland som en øko-øy der vi har et felles mål om økologisk bærekraft.

Økolandsbyer er fellesskap der en skal forvente støtte fra, og ansvarlig for de som er omkring en. Økolandsbyer søker å skape en tilhørighet. De er små nok til at alle kan føle seg trygge, deltagende og synlig. Folk skal være i stand til å delta i bestemmelser som berører deres liv og fellesskapet.

I økolandsbyer skal folk oppleve en direkte og personlig kontakt med natur og kretsløp. Alle skal daglig å være i kontakt med jord, vann, vind, planter og dyr. Det skal være en høy grad av selvforsyning i forhold til mat, bolig, energi osv. på en slik måte at en oppnår en balanse i forhold til det økologiske kretsløp.

Økolandsbyer skal utvikle og underbygge en rik kulturell aktivitet som er inkluderende og knytter seg til det sosiale liv og den økologiske livsstilen.
Pasted Graphic 1


Økolandsby på eksisterende gård
I en økolandsby skal det legges til rette for lokalt dyrket mat, aktivt hagebruk, permakultur, kulturelle aktiviteter, næringsliv og fellesskap. Derfor bygges de gjerne i tilknytning til en eksisterende gård som har dyrkningsmark for intensiv økologisk matproduksjon og utmark som kan omreguleres til boligformål. Sammen med grunneier har det vært befaring på egnet område på Veierland — Ikke så langt fra fergeanløpet på Båsløkka.

I en økolandsby skal det også tilrettelegges for økologisk næringsdrift og kultur.

Økotun og økogrend
Et økotun består gjerne av ca. 5 - 20 boliger. Målet er at tunet inkluderer de bo- og livsstilskvalitetene man finner i økolandsbyer og økogrender.

En økogrend er større og består av 20 – 50 boliger med tilhørende fasiliteter for næringsvirksomhet og kultur. Det er ingen krav til aktivt økologisk jordbruk på egen jord. Det skal imidlertid tilrettelegges for drivhus, hagebruk og eventuelt samarbeid med lokal økobonde.

10 landsbyer på 10 år
Gaia-Oslo har i samarbeid med Hurdalsjøen Økologiske Landsby laget en rapport med støtte fra miljødepartementet. I denne rapporten og flere andre steder fremmes et konkret mål om 10 økolandsbyer på 10 år.

Myndighetene har konkrete ønsker om å knytte bomiljøer opp mot landbruk slik målene er for økolandsbyene.

Organisasjoner
Norske Økosamfunns Forening skal bidra til å skape en bærekraftig utvikling gjennom å støtte etablering av økosamfunn og andre tiltak som skal fremme et mer økologisk samfunn. Klikk her for nettsted.

Global Ecovillage Network er en global organisasjon for enkeltpersoner og samfunn som støtter og deler deres idéer. Gjennom organisasjonen utveksles teknologi og erfaringer mellom medlemmer over hele verden. Målet er samfunn som legger mer tilbake enn de forbruker. Foreningens hovedmål er å hjelpe til med etablering av økologiske samfunn over hele verden. Klikk her for nettsted.
Filago Økosamfunn AS er etablert av grupperingen som nå jobber med realiseringen av økolandsbyen i Hurdal. Bedriften er etablert for å styrke utvikling av norske økolandsbyer og bidra til etablering av flere landsbyer. Klikk her for nettsted.

Findhorn Ecovillage-Scotland ble etablert på 1960-tallet. Her bor 400 mennesker og det drives en utstrakt kursvirksomhet. Klikk her for nettsted.

Center for Alternative Technology (CAT) ligger i Wales. CAT er et besøkssenter som demonstrere praktiske løsninger for bærekraft. De kjører kurs og driver med opplæring. CAT dekker alle aspekter av grønn hverdag: miljøbygging, øko-sanitær, skogforvaltning, fornybar energi, energieffektivisering og organisk vekst. Klikk her for nettsted.

”The Village” i Cloughjordan Irland er en økolandsby med 114 boliger og 16 levende arbeidsenheter tett integrert i byen Clough. Klikk her for nettsted.

Hurdalssjøen økologiske landsby
Reguleringsplanen for Hurdalssjøen økologiske landsby omfatter Gjøding gård, den lokale barneskolen, kirkeområdet og et friområde ned mot Hurdalsjøen. Der er et gårdstun med eksisterende bygninger og som med utvidelse vil gi plass til forskjellig type næringsvirksomhet. Det er regulert for 3 boligtun.

Boligtun 1vil gi plass til ca 70 boliger. Boligtun 2 og 3 som bygges ut senere og vil gi plass til ca 100 boliger til. Totalt 170 boliger.

Kjerkekretsen skole er lagt ned og skal omgjøres til et Miljø- og næringssenter. Det vil bli andellandsbruk på området.

Deltagelse
Et nøkkelord for beboere i økosamfunn er deltagelse. Mann må involvere seg ved å delta i planlegging, oppbygging av egen kompetanse, idéverksteder/tankesmier.
Pasted Graphic 2


Lokal forankring
Målet er å gjøre best mulig bruk av de lokale ressurser og dyrknings- muligheter for å tilfredsstille menneskers grunnleggende behov på en sanselig og naturnær måte. Men det stopper ikke der.

Skal en redusere forbruk av energi så må en også behandle mest mulig av avfallet lokalt. I økolandsbyprosjekter er det derfor ønskelig med naturbaserte rensemetoder i lokale anlegg. Slike anlegg er nå utviklet i en rekke varianter og med faglig dokumentasjon på renseeffekt. Det er flere grunner til å benytte slike løsninger: lavere ressursforbruk i renseprosess • lokal håndtering gir nærhet og oversikt • en kan ta vare på næringsstoffer og få disse inn i kretsløp igjen.

Aktuelle løsninger er: biologiske toaletter (komposttoaletter) • rensing av gråvann med forskjellige filterløsninger for biologisk nedbrytning og binding av næringsstoffer • oppsamling av urin (nitrogen) til gjødsling i jordbruket • damanlegg med «flowforms».

Anleggene innpasses i terreng og utformes slik at de vil oppleves som et positivt element ved at de gis en parkmessig bearbeiding.

5944112