Om garasjer og maktbruk på Nøtterøy

Om garasjer og maktbruk på Nøtterøy

Jorunn Midthun (Nøtterøy Arbeiderparti)


Gjengitt med tillatelse — Stykket sto i gårsdagens Tønsberg Blad.

Screenshot 21-03-13 21:26

Mange kan nok undre seg over hvordan en sak om garasjer kan få så mye medieoppmerksomhet og skape så mye bråk. Forklaringen er at dette ikke først og fremst handler om disse garasjene, men den avdekker holdninger hos politikere på Nøtterøy som både viser mangel på respekt for spillereglene i lokaldemokratiet og for innbyggerne som er berørt av vedtaket. Da oppstår det en mistanke om at Høyre, Frp og Krf som utgjør posisjonen, har hatt makta så lenge at de ikke forstår at det er dette som er problemet i saken. Manglende utredning og begrunnelse av vedtaket i saken, samt inhabilitet blant flere av Høyres kommunestyrerepresentanter, har ifølge Fylkesmannen medført at kommunestyrets vedtak lider av alvorlige forvaltningsrettslige mangler, som er egnet til å svekke tilliten til kommunen.

Heldigvis har vi et system for kontroll av kommunestyrevedtak ved at Fylkesmannen kan foreta lovlighetskontroll. Dette ble gjort i garasjesaken etter at opposisjonen ved Arbeiderpartiet, Felleslista og Venstre sendte felles krav om lovlighetskontroll til Fylkesmannen.

Fylkesmannen er ikke nådig i sin dom i saken. I et ti siders brev til Nøtterøy kommune konkluderer Fylkesmannen med mangler ved saksbehandlingen som medfører at kommunestyrets vedtak oppheves i sin helhet.

Arbeiderpartiet, Felleslista og Venstre har påpekt de mange feilene i saksbehandlingen som flertallet i kommunestyret presset igjennom. Opposisjonen påpekte disse feilene i formannskapet den 12.12.2012, i kommunestyret den 12.12.2012, i formannskapet den 16.01.2013 og i kommunestyret den 13.02.2013. Som et siste forsøk på å få flertallet i kommunestyret til å foreta en ny vurdering av sitt vedtak, holdt Arbeiderpartiet ved undertegnede, en interpellasjon i kommunestyrets møte den 13.02.2013, der jeg påpekte feilene, og kom med et konkret forslag til kommunestyret om å omgjøre sitt vedtak, og be administrasjonen utrede saken på forsvarlig vis. Om forslaget ville fått flertall eller ikke, får vi aldri vite, for kommunestyrets flertall med Høyre og Frp i spissen, ville ikke engang ta Arbeiderpartiets forslag opp til realitetsbehandling.

Det alvorligste i hele denne saken og i andre saker der Veierland har vært tema, er om vi nå ser konturene av et nytt mønster for hvordan posisjonen i fremtiden vil bruke sin flertallsmakt i Nøtterøy kommune. Det vil jeg anta at også mange innbyggere vil være opptatt av. Når en samlet opposisjon gang på gang påpeker feil og mangler ved et vedtak som verken er utredet eller begrunnet, burde Høyre, Frp og Krf hatt såpass respekt for mindretallet i kommunestyret at de i alle fall foretar en kvalitetssikring av vedtaket før det iverksettes. Samarbeid om å sikre et forsvarlig grunnlag for vedtakene som både opposisjon og posisjon oppfatter som tilstrekkelig, hører med blant de beste tradisjonene som det norske lokaldemokratiet er tuftet på. Når vi kommer til vedtakene er det greit at posisjon og opposisjon er rykende uenig. Det er hele poenget med demokratiet. Men den fullstendige mangel på vilje til å høre på andres synspunkter, slik posisjonen på Nøtterøy har håndtert disse sakene, reiser spørsmål om holdningene til lokaldemokratiets spilleregler.

Fylkesmannen konkluderer i sin omfattende gjennomgang og vurdering av saken blant annet:

«Vedtaket i saken kom opp som et benkeforslag i formannskapsmøtet den 12.12.2012. Det gikk kun noen timer mellom formannskapets og kommunestyrets vedtak. Det har således ikke vært anledning til å foreta noen nærmere utredning av saken, slik forvaltningsloven §17 stiller krav om. Vedtaket er heller ikke i tråd med administrasjonens innstilling, og de vurderingene som er gjort i administrasjonens behandling av saken nevner ikke de omstridte forholdene i vedtaket. Det er videre i kravet om lovlighetskontroll påpekt at sentrale dokumenter, som leieavtalen mellom garasjesameiet og kommunen og garasjesameiets vedtekter, ikke var fremlagt i saken. Fylkesmannen finner at dette er en saksbehandlingsfeil etter forvaltningsloven §17.

Vedtaket er heller ikke begrunnet, og Fylkesmannen legger etter dette til grunn at dette ikke er i tråd med forvaltningsloven §§24 og 25.

Fylkesmannen legger etter dette til grunn at når saken ikke er utredet eller begrunnet slik forvaltningsloven krever, vil det være svært vanskelig å vise at inhabiliteten ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold. Tvert imot bidrar den mangelfulle opplysningen av saken, og fraværet av de vurderingene som ligger til grunn for vedtaket, til å styrke mistanken om at saksbehandlingsfeilene samlet sett kan ha påvirket vedtakets innhold.

Fylkesmannen finner for ordens skyld grunn til å bemerke at kommunen også kunne ha handlet annerledes i saken. I forhold til den mangelfulle utredningen av saken og begrunnelsen av vedtaket kunne og burde politikerne bedt administrasjonen utrede det nye forslaget. Dette både med tanke på vedtakets ikke ubetydelige rettsvirkning for de berørte partene, men også fordi det manglet sentral dokumentasjon som kunne belyst vedtakets materielle sider.»

Slik det nå ble, måtte Fylkesmannen tvinge Nøtterøy kommune til å utrede saken på en forsvarlig måte. Dette burde posisjonen forstått allerede første gangen disse spørsmålene ble reist av opposisjonen. En stor kommune som Nøtterøy burde ha både administrativ og politisk kompetanse til å ikke sette seg i en slik situasjon. Dette reiser også spørsmålet om de borgerlige partiene som har sittet med makta på Nøtterøy i mer enn 100 år, kanskje snart bør få avløsning?

____________________________


Faktaboks: Garasjesaken