Veierland vel 70 år

Veierland velforening • 70 år

red 2 for Veierlendingen

1. mai 1946 ble Veierland vel stiftet. 1. mai 2016 var foreningen 70 år. Velforeningen som i dag har godt over 200 medlemmer hadde 41 medlemmer ved oppstart.

GråVegg

Vellets møtelokale
Arbeidet med å skaffe et egnet lokale ble igangsatt umiddelbart. Allerede 3 år senere ble tomten der velhuset står i dag kjøpt. Selger var Edmund Hansen og velforeningen betalte kr 4.000,- for 8 mål tomt. Det ble etablert en byggekomité året etter. I 1954 hadde foreningen en egenkapital på kr 10.700,- og banken ga foreningen et lån på 20.000,-. Dermed kunne byggingen begynne. Allerede året etter, 14. mai 1955 var det innvielsesfest.

Dette velhuset har siden stått sentralt i all aktivitet Vellet har hatt. Her har vi hatt alle typer velfester samt private fester som konfirmasjoner, bursdager og bryllup. Her feires jul og 17. mai. Her er trimkvelder og kurs. Det har vært lørdagskafé, foredrag og filmklubb her. I mange år hadde vi bibliotek i dette bygget. Den årlige basaren holdes også i Veierland vels lokaler.

Allikevel — lokalet er først og fremst øyas møtelokale. Her har medlemmene behandlet store og små saker i snart 61 år.

Vellet ble etterhvert for trangt, og foreningen bestemte seg for
å bygge ut og bygge om. 17. mai 2002 ble den nye delen innviet. Utbyggingen var dels finansiert av egne oppsparte midler og dels av en meget generøs gave fra en sommergjest.

Store og små saker
Skal vi dra frem noen enkeltsaker så må det bli kommunebytte og bopliktsaken.

01-02-1957 holdt vellet en avstemming om kommunetilhørighet. Skulle øya fortsatt høre inn under Stokke eller skulle vi søke overflytting til Nøtterøy. Avstemmingen ble avholdt på Vellet og 50 personer møtte. Mange menn var på hvalfangst og konene kunne stemme på deres vegne.

Det ble overveldende flertall for overflytting. 1. januar 1964 ble Veierland flyttet fra Stokke til Nøtterøy.

Den andre store saken var bopliktsaken. Diskusjonen om boplikt startet tidlig på 70-tallet, men ble egentlig ikke aktuell før 10 år senere. I 1980 eller deromkring var dette en sak på nesten alle velmøter. I 1981 sendte Vellet et brev til Nøtterøy kommune der de ba om boplikt. Vellet ble ikke hørt. De forsøkte på nytt i 1986 — forslaget falt i kommunestyret med 17 mot 22 stemmer.

I 1984 avholder Veierland vel en folkeavstemning på Veierland. 59% støtter boplikt. 41% er i mot. I 2010 er vi 163 innbyggere på øya.

Så, i 1993 ble det bestemt at det skulle utarbeides en kommunedelplan for Veierland. Denne er ferdig i 1997 — konklusjonen er at Veierland må ha boplikt for å overleve som lokalsamfunn og boplikt vedtas,. Folketallet har nå sunket fra 160 i 1990 til 127.

Kommunen er ikke fornøyd. Nøtterøy kommune vil ha folkeavstemning om boplikt. Resultatet er at 62% stemmer for boplikt. 38% er mot boplikt. De borgerlige partiene lover at boplikten ikke skal fjernes så lenge veierlendingene selv vil ha boplikt.

I 2011 er det uravstemning blant Vellets fastboende medlemmer. Det blir 55 stemmer for boplikt og 4 mot.

De borgerlige partier fjerner boplikten 2012. Uten ny folkeavstemning.

Det er mer om denne saken her:
Bosted Veierland

Vellet nedla et stort arbeid for å beholde postkontoret på øya.

Ellers har veiene, fergedriften og veilys vært saker som har gått igjen. Vellet har også engasjert seg for å få vann til øya, kloakkløsninger, postkontoret, båtplasser og mange, mange mindre saker.

Inntekter og utgifter
I over 60 år har Vellet hatt en tredagers basar i juli. Dette er Vellets største inntektskilde og danner grunnlaget for Vellets økonomi. Totalt har vellet i dag inntekter på rundt 250 - 300 tusen pr år og omtrent det samme i utgifter.

De største inntektskildene er basaren, kakelotteriet, salg av toalettpapir, mottatte gaver/offentlig støtte, inntekter fra fester og arrangement, kontingent og leieinntekter. De største utgiftspostene er basaren, filmklubben, forsikringer, innkjøp av toalettpapir (for videresalg), innkjøp av inventar/verktøy/spesialutstyr, IT/data, strøm, vedlikehold bygg, renhold/plenklipp og kommunale utgifter. Dette er basert på regnskapet i 2015.

Andre lokaler
I tillegg til velhuset har Veierland vel flere andre lokaler her ute på Veierland.

Posthuset ligger på vellets eiendom rett vest for velhuset. Vellet bygget posthuset for å beholde postkontoret på øya. Posthuset ble innviet 10. oktober 1989. Posten betaler en lav husleie der vellet er sponsor.

Garasjene ble bygget for at kommunen skulle ha et frostfritt sted for brannvogn og for å ha et sted å sette sykebilen.

Uthuset ble bygget for å ha et tørt sted for gressklipper, grill og ikke minst alle benkene som tas inn om vinteren.

Rispestua grendemuseum drives og vedlikeholdes av Veierland vel.

Lekeplass
Vellet har også en velutstyrt lekeplass og en fotballbane som brukes mye om sommeren.

Huske