Månen

Rare ting om månen

red 2 for Veierlendingen

Jorden raser gjennom verdensrommet og med oss har vi månen. Vår nærmeste nabo der ute.

Her er noen, kanskje ukjente, fakta om månen.

moonshadowL
Måneskjelv
Månen er en steinklump nesten uten geologisk aktivitet. Allikevel har man måneskjelv. De fleste rystelsene skyldes meteorittnedslag eller soloppvarmingen og er ganske svake, men det er noen overflateskjelv som kan komme opp i hele 5,5 på Richters skala (nok til å flytte møbler og ting ramler ned fra vegger sier boka) og varer i opp til 10 minutter. Vi vet ikke hva som forårsaker disse skjelvene.

Vår naboplanet
Når du tenker på månen så husk at det går en diskusjon om hvorvidt den skal klassifiseres som en planet. Den er egentlig for stor til å være en «ekte» måne. Jordens diameter er bare 4 ganger så som månens. Månen er derfor den klart største månen i vårt solsystem, i forhold til planeten den kretser rundt. (Pluto har en måne som heter Charon, diameteren er halvparten av Plutos diameter, men siden Pluto ikke er en ekte planet lenger så teller ikke det.)

På grunn av sin store størrelse går ikke månen i bane rundt jorden. Jorden og Månen går i bane rundt hverandre, rundt et punkt mellom dem. Dette punktet kalles «barycenter». Barycenteret er lokalisert inne i jordskorpen. Det faktum at barycenteret er inne i Jorden er nok grunnen til at Jorden og månen ikke er klassifisert som tvillingplaneter.

Månesøppel
Mennesket har vært på månen. Alle som har besøkt en rasteplass vet hva det betyr — søppel. Det finnes altså månesøppel. De fleste blir overrasket over mengden.

Det er anslått at det er over 181 tonn av kunstige materialer på Månen i dag. Siden ingen bruker det, eller har til hensikt å bruke det, ja så er det søppel. Det dreier seg ikke om sjokoladepapir og bananskall, men rusk, rask og rester fra ulike eksperimenter.

Månen som gravplass
Eugene Shoemaker, en berømt astronom og geolog, er en legende i sitt felt. Han forsket på kosmiske konsekvenser og kom opp med de metoder og teknikker som Apollo-astronautene benyttet under sine undersøkelser på månen. Shoemaker ønsket å bli astronaut selv, men ble hindret av et mindre medisinsk problem. Gjennom hele hans liv, var dette hans største skuffelse. Likevel beholdt Shoemaker drømmen om at han en dag ville besøke månen. Da han døde oppfylte NASA hans dyrebare ønske og sendte asken hans til månen med Lunar Prospector i 1998. Hans aske er der oppe, spredt blant annet månestøv.

Unormale ting på månen
Noen av bildene som er tatt av de ulike fartøy som har besøkt månen viser noen svært merkelige ting på månens overflate. Mange av disse bildene synes å vise kunstige konstruksjoner som strekker opp fra overflaten. Det snakkes spesielt om en konstruksjon som skal være minst 1,6 kilometer høy (søk på towers on the moon).

Ifølge paranormale entusiaster er det også et stort slott som er suspendert høyt over overflaten av månen. De mener dette tyder på en avansert sivilisasjon som har levd på månen og bygget kompliserte konstruksjoner. NASA har aldri brydd seg med å avkrefte disse merkelige teorier. Dette kan være fordi de bildene som viser «tegn til liv» er manipulert av konspirasjonsteoretikere.

Månestøv
En av månens mest overraskende farer er månestøv. Månestøv er fint som mel. Takket være teksturen og månens lave tyngdekraft, klamrer det seg til absolutt alt. NASA har opplevd mange problemer forårsaket av månestøv. Det har gnagd seg nesten helt gjennom astronautenes støvler og det har mattet visirerene. Det har kommet inn inn i skipet med romdrakter og forårsaket «månehøysnue» hos astronauter som har inhalert det. Man antar at dette støvet vil være en stor utfordring for NASA om de skal ha faste installasjoner på månen. Det lukter som brukt krutt sier astronautene.

Problemer med lav tyngdekraft
Selv om tyngdekraften på månen bare er en sjettedel av det vi har på Jorden er det ikke lett å bevege seg der oppe. Buzz Aldrin sier det var ekstremt vanskelig å bevege seg. Romdraktene var klønete og føttene sank opp til 15 cm ned i månestøvet. Alle har vel sett hoppeteknikken romfarerne har benyttet når de vil bevege seg raskt.

Månens opprinnelse
moon_formation
Vi vet faktisk ikke hvor månen kommer fra. De lærde strides og gjetter. I dag er det fem hovedteorier om månens opprinnelse.

Fisjonsteorien hevder at månen var en del av jorden, men ble skilt fra jorden på et svært tidlig tidspunkt i jordas historie. Månen skulle ha fylt det hullet som har blitt Stillehavsbassenget.

Fangstteorien sier at månen var en ensom vandrer i universet til jordens gravitasjonsfelt fanget den.

Andre teorier sier at månen enten ble skapt fra en haug med asteroider eller restene av jordas kollisjon med en ukjent planet

Den teori som i dag har flest tilhengere en mest sannsynlige kandidaten for månens opprinnelse er kjempepåvirkningteorien (Giant Impact Theory). Ifølge denne teorien, skal en protoplanet (en planet som ikke er ferdig formet) ha kolliderte med jorda. Den påfølgende sky av rester kondenserte og ble til månen.

Månesøvn
Det er utvilsomt slik at månen påvirker jorda og omvendt. Men dens virkninger på mennesker fortsatt er en kilde til konstant debatt.

Mange mener at fullmånen fører til merkelig atferd hos mennesker, men ingen har vært i stand til å fremlegge vitenskaplig holdbare bevis på dette. Allikevel er det en ting vitenskapen har vært i stand til å bekrefte. Det er en veldig sannsynlig at månen kan forstyrre vår søvnsyklus. Ifølge eksperimenter ved Universitetet i Basel, Sveits, blir våre søvnsykluser målbart forstyrret av månen. Søvnen er dårligst ved fullmåne. Dette funnet kan godt forklare historiene om fullmånegalskap. Det er jo sannsynlig at folk gjør mere rare ting når de ikke sover enn når de sover.

Måneskygger
Første gang Neil Armstrong og Buzz Aldrin gikk i det fremmede landskapet på månen gjorde de en rystende oppdagelse. Skyggene på månen var mye mørkere enn de på jorden på grunn av mangel på atmosfære. Alt solen ikke skinte direkte på var sort. Når de satte foten ned i en skygge kunne de ikke se den lenger. Det hjalp ikke at solen skinte fra klar himmel (ingen skyer på månen). Selv om de etter hvert fikk erfaring så forble dette en utfordring . Enda merkeligere var det at noen av skyggene, deres egne - hadde glorier.

apollo-project.html
Effekten gjorde at enkelte oppdrag ble nesten umulige fordi mennene ikke kunne se der de skygget med egne hender eller kropp. Noe annet var at det de under landingen trodde var dype hull bare var områder i skygge.

Magnetisme
Et av månens mysterier er mangelen på magnetfelt. Dette ble oppdaget når astronautene kom tilbake med månestein i 1960 og 1970. Disse stenene var magnetiske. Var de av fremmed opprinnelse? Hvordan kunne de være magnetisk hvis månen ikke var magnetisk? Hva hadde skjedd?

Forskere har siden funnet ut at månen faktisk har hatt et magnetfelt. Man vet fortsatt ikke hvorfor det har forsvunnet, men to teorier er utviklet. Noen forskere mener det er på grunn av de naturlige bevegelser i månens kjerne av jern, mens andre mener det har noe å gjøre med en rekke virkninger fra store romsteinener.