Snilebekjempelse på Veierland

Snilebekjempelse på Veierland

red2 for Veierlendingen

Pasted Graphic

Bakgrunn
9. juli i fjor var det et åpent møte om snilebekjempelse på Vellet. Først var det en innledning ved Kristina Mørk Jacobsen (Master of Science · Biology/Ecology — innehaver av Veierland Gårdsutsalg) der hun fortalte om brunsniler og andre snilearter. Deretter fortalte Kenneth Ervik fra Tønsberg Skadedyrkontroll om bekjempelse.

Nå nærmer sesongen seg og vi skal ta for oss litt av det vi lærte på dette «mikroseminaret».

Snilens anatomi
Snilene er bløtdyr. Det vil si at de ikke har noe skjelett. I gruppen finner vi sniler, muslinger og blekksprut.

Overraskende nok har de et hjernesenter som mottar informasjon om lukt, lys, fuktighet og temperatur.

Snilene er tvekjønnede og formerer seg raskt. De legger 500 robuste egg i flere omganger. Eggene legges i perioden august/oktober.

Planter som skal tåle brunsniler
Brunsnilene pleier å holde seg borte fra blomsterplanter som pelargonia, pelargonium, ringblomst, tåre, flittiglise, prydkorg og storknebb. Når det gjelder grønnsaker så anbefales sukkererter, feltsalat, eikebladsalat, løk/hvitløk, tomater, jordskokk, jordbær og pastinakk.

Det er imidlertid litt motstridende opplysninger her.Det virker som om det som går bra et sted går dårlig andre steder.

Snilene liker disse
Dette er planter snilene liker godt: tagetes, georginer, margeritter, salat, persille, bønner, gresskar, gulrøtter, liljer og orkideer.

Tips til gartneren
Noe som alltid virker positivt er opphøyde bed. Det beste er plantekasser med ben. Gjerne med snilestoppere på bena.

Ellers så har vi snilegjerder (Snailrail) og ølfeller. Kaffegrut og kull kan brukes som snilegjerde rundt småplanter, men det må vedlikeholdes hele tiden. Som alternativ til ølfeller kan du plante noe som tiltrekker sniler og plukke på disse «samlestedene».

Et viktig tips er HOLD GRESSET KORT.

I butikken
I butikken finner du en rekke produkter som fanger og dreper sniler. Nemaslug er en parasitt som angriper snilene mens de er små. Det er også gifter som Ferromol og sikkert andre også.

Det en skal ha i bakhodet er at det er vanskelig å bekjempe Iberiasnilen med gift uten å ramme andre dyr samtidig. Vi ønsker jo ikke å rense skogbunnen for dyreliv. Det er gjort observasjoner som viser at grevlingen kan spise Iberiasniler.

Konklusjon
I lengden er det nok nabosamarbeid om plukking av sniler som er mest effektivt og desidert mest målrettet/naturvennlig.

Helt til slutt meldte Kristina at hun mener Stillehavsøstersen vil være Veierlands neste økologiske katastrofe.